Kommunedelplan Kabelvåg

For tiden er det et pågående arbeid med å utarbeide en ny kommunedelplan for Kabelvåg, som forventes avsluttet høsten 2021. Planprogrammet, fastsatt 14.09.2020 redegjør om framdrift, prosessen og det kommende innholdet til den nye planen. Neste større milepæl i planprosessen er midtveishøring av planforslaget som er planlagt årsskiftet 2020 - 2021. Link til fastsatt planprogram og mer informasjon om prosessen følger nedenfor.

Ønsket med en ny kommunedelplan er å sikre en positiv vekst og utvikling i Kabelvåg. Utviklingen skal være forankret lokalt blant innbyggere, næringsliv og beslutningstagere. Planen skal både være visjonær og nytenkende, samtidig som den skal være realistisk og gjennomførbar.

Som del av planprogrammet er det utarbeidet ett eget dokumentet med registreringer innenfor planområdet. Registreringene utgjør et viktig grunnlag for videre analyser og forslag på strukturelle grep innenfor planområdet. 

Arealregnskapet som også er tilhørende planprogrammet viser hvilke arealer som er regulert og hvor stor andel av disse arealene som faktisk er blitt utbygd.

 

Alle plandokumentene

 

Denne siden vil fortløpende oppdateres med ny informasjon om arbeidet med Kabelvåg-planen. Prosessen kan også følges på Facebook-siden: Byplan Kabelvåg

 

Hva mener du?

For å samle inn flest mulig meninger og innspill til planarbeidet gjennomføres det nå en digital spørreundersøkelse. Vi ønsker derfor gjerne dine svar! Delta ved å trykke på lenken under.

Spørreundersøkelse

 

Hovedtrekk i planprogram

Hva er et planprogram?

Alle kommuneplaner skal etter plan- og bygningsloven (pbl) § 4-1 utarbeide et planprogram ved varsling av planoppstart. Planprogrammet er et viktig grunnlag for arbeidet i form av å være en plan for planen. I planprogrammet skal det gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart. Fristen for å gi uttalelser til planprogrammet skal være minst seks uker jf. pbl § 11-13. Det er kommunestyret som vedtar og fastsetter planprogrammet for kommunedelplan Kabelvåg.

Offentlig ettersyn og høring av forslag til planprogram skal gi alle anledning til å kunne påvirke gjennomføringen av arbeidet med kommunedelplanen. For å sikre innspill fra allmenheten til planprosessen er det også gjennomført et digitalt informasjonsmøte ved utarbeidelsen av planprogrammet.

Arbeidet med å utarbeide en ny kommunedelplan med planbeskrivelse, bestemmelser, plankart, konsekvensutredninger og tilhørende utredninger er ressurskrevende. Planprogrammet er i så måte viktig for at arbeidet skal kunne gjennomføres innenfor en hensiktsmessig tids- og ressursbruk.

Hva er formålet med planen?

Hovedformålet med utarbeidelsen av en ny kommunedelplan er å tilrettelegge for en positiv vekst og utvikling i Kabelvåg. Denne utviklingen skal være forankret lokalt blant innbyggere, næringsliv og beslutningstagere. Planen skal både være visjonær og nytenkende samtidig som den skal være realistisk og gjennomførbar. FNs bærekraftsmål og samfunnsplanen for Vågan skal tillegg være overordnede føringer for utarbeidelsen av den nye planen.

Det er nødvendig at planen avklarer arealbruken og de ytre rammer for utviklingen i Kabelvåg ut fra gjeldene plan- og bygningslov. Kommunedelplanen skal avklare videre saksbehandling for ulike tiltak innenfor planområdet. Deriblant hvilke tiltak og områder som må gjennom en reguleringsprosess før utbygging. Samtidig skal det vurderes hvilke tiltak som kan gjennomføres med hjemmel i kommunedelplanen.

 

MÅLSETNINGER

Gjennomføring og planens rammer

  • Ny plan skal bli i samsvar med gjeldene plan- og bygningslov og utfase utdaterte reguleringsplaner 
  • Fem bærekraftsmål med syv delmål fra FN skal oppfylles, se 2.1
  • Innbyggerne i Kabelvåg skal oppleve god helse og livskvalitet i alle faser av livet
  • Arealforvaltningen skal være bærekraftig og avveie ulike formål i et langsiktig perspektiv
  • Planen skal følge opp og konkretiserer arbeidet med besøksforvaltning
  • Alle skal kunne delta likeverdig i samfunnet, det skal tas særlig hensyn til barn og unge, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og minoriteter.   

Stedsattraktivitet

  • Sentrumsattraktiviteten og sentrum som samlingssted skal styrkes
  • Viktige kulturmiljø og kulturminner skal bli en ressurs og identitetsskaper i stedsutviklingen
  • Planen skal sikre gode bomiljø og oppvekstområder 
  • Kontakten med hav og vann skal utbedres, både for rekreasjon og næringsaktivitet
  • Kabelvågmarka og annen viktig grønnstruktur som parkene skal være tilgjengelig, tilrettelagt og ivaretas

Mobilitet og infrastruktur 

  • Det skal sørges for helhetlige mobilitetsløsninger som bidrar til bedre bymiljø og som er i harmoni med stedets skala
  • Det skal sørges for parkeringsløsninger som bidrar til et bedre bymiljø

 

Hvilke bærekraftsmål skal oppfylles?

I kommunedelplanen for Kabelvåg vektlegges FNs bærekraftmål nr. 11 med tilhørende delmål om bærekraftige stedsutvikling særskilt. Det er videre valgt enkelte delmål fra andre temaområder som skal oppnås gjennom arbeidet med en ny kommunedelplan for Kabelvåg. Målene er oppført her under.

Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

 

11. BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUNN

Mål nr. 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

1) Alle skal kunne ferdes trygt og sikkert, både funksjonelt og universelt

Mål nr. 7 Ren energi for alle 

2) Sikre økt lokal energiproduksjon og øke energieffektiviseringsraten

Mål nr. 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

3) Tilrettelegge for en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

Mål nr. 11 Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

4) Sikre et variert boligtilbud, gode bomiljø der folk trives og ønsker å bli værende

5) Sikre en robust infrastruktur, bærekraftig arealbruk og gode samferdselsløsninger

6) Sikre gode grøntområder og offentlige rom av høy kvalitet som er lett tilgjengelige for alle

Mål nr. 13 Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem
 
7) Styrke evnen til å stå imot og tilpasse samfunnet til klimarelaterte farer og naturkatastrofer
 
Hvilket område gjelder planen for?

Planavgrensningen til kommunedelplan Kabelvåg foreslås avgrenset mot kommunedelplan Svolvær i øst. Mot vest er Ørsvågvær og Rødlimyra inkludert i planen da dette er viktige utviklingsområder både innenfor reiseliv og næring/industri som er nærliggende Kabelvåg. Planen inkluderer i tillegg Kabelvågmarka i nord og tar med kraftstasjonen ved Store-Kongsvatn som det nordligste punktet i planen. Totalt er foreslått planområde nærmere 15km2. Til sammenligning er gjeldene kommunedelplan for Kabelvåg 2,9km2.

Klikk for stort bildeForslag til planområde for kommunedelplan Kabelvåg 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva skjer med gjeldende planer?

Gjeldene arealplaner

Arealbruken for Kabelvåg er i dag fastsatt gjennom kommuneplanens arealdel fra 2017 og kommunedelplan Kabelvåg fra 1993, samt andre eldre og nyere reguleringsplaner. Det er arealene som ligger utenfor kommunedelplan Kabelvåg som er fastsatt i kommuneplanens arealdel fra 2017. Kommuneplanen har avsatt fremtidige arealer til blant annet boligformål og næringsformål, samt at det er definert en «markagrense» nord for E10. Det er naturlig å vurdere en videreføring av denne arealbruken i en ny kommunedelplan.

Klikk for stort bildeUtsnitt av kommuneplanens arealdel 

 

 

 

 

 

 

 

Gjeldene detaljplaner 

Store deler av Kabelvåg er regulert gjennom detaljreguleringer, hvor det foreligger både eldre og nyere reguleringsplaner. Flere av detaljreguleringene som er utarbeidet i ettertid av kommunedelplanen har delvis vært i konklikt med dens regulerte arealbruk. En ny plan må derfor gjøre en helhetlig vurdering av den fremtidige arealbruken i Kabelvåg. Uregulerte arealer og områder med udaterte planer trenger å få de ytre rammene bedre avklart i en ny kommunedelplan. Det innebærer også hvilke eldre detaljreguleringer som skal oppheves. Illustrasjonen under viser hvilke arealer som omfattes av de ulike detaljplanene.

Klikk for stort bildeGjeldene detaljplaner 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvilke tema blir viktig?

Syv overordnede plantema vil være utgangspunktet for utarbeidelsen av en ny kommunedelplan for Kabelvåg. De syv temaene fremkommer under med hver sin beskrivelse og tilhørende problemstillinger. 

 

TEMA befolkning

De som bor i Kabelvåg, de lokale, alle tilflytterne, tilbakeflytterne og studentene er grunnlaget for å kunne skape et livskraftig og mangfoldig sted. Det skal ut fra befolkningens behov bli lagt til rette for en bærekraftig og stedstilpasset utvikling.

  • Hvilke boligtyper er det behov for?
  • Hva er viktige møtesteder og sosiale arenaer?
  • Hvilke typer leke- og uteoppholdsområder er det behov for?
  • Hvilke bomiljø og boligområder er ønskelig?
  • Hvordan sørge for god folkehelse og livskvalitet?
  • Hvordan styrke Kabelvågs identitet? Arbeide videre med konsepter som «slow city»?
  • Hvordan inkludere alle deler av befolkningen i Kabelvåg?
  • Hvordan styrke samspillet med Svolvær, Ørsnes – Hopen og Henningsvær?

 

TEMA næring

Det skal være et mål å skape flere arbeidsplasser i Kabelvåg. Det bør satses på eksisterende næringsliv, samtidig som det må vurderes tiltak og tilrettelegging som skaper ny næringsaktivitet. Det må avklares hvilke områder som kan avsettes for å skape flere arbeidsplasser og hvordan eksisterende og nye bygninger er funksjonelle for handel og næringsutvikling.

  • Hvordan sørge for et bærekraftig reiseliv?
  • Hvordan skal den fremtidige arealbruken være på Rækøya?
  • Hvordan sørge for at Kabelvåg har flere bein å stå på?
  • Hvordan sikre større variasjon av ulike arbeidsplasser?
  • Kan Kabelvåg skape nye synergier mellom ulike tjenester og sektorer? Eksempelvis mellom helse og omsorg - opplevelser og kultur – og friluftsliv og reiseliv?
  • Kan det legges til rette for ny næringsvirksomhet i havna? 

 

TEMA infrastruktur

Kommunedelplanen skal legge til rette for helhetlige mobilitetsløsninger som bidrar til redusert bilbruk. Regjeringens retningslinjer om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal legges til grunn i planleggingen. Gående, syklende og personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres høy grad av tilgjengelighet innenfor planområdet. Tiltak som er med å redusere energi- og ressursforbruket, samt produserer eller gjenbruker energi- og ressurser bør undersøkes nærmere. 

  • Hvordan skal trafikken ledes gjennom sentrum? 
  • Hvordan sørge for økt grad av universell utforming?
  • Hvordan øke bruken av kollektivtransport, samt gange og sykkel? 
  • Hva er nødvendig for å oppnå en god besøksforvaltning?
  • Hvilke arealer skal avsettes til parkering? 
  • Hvilke arealer skal kunne benyttes til deponering av snø?
  • Hvordan sørge for et redusert og effektivt energi- og ressursforbruk, samt tilrettelegge for egen energiproduksjon?
  • Kan Kabelvåg være utgangspunkt for å etablere en sirkulær økonomi I regionen?
  • Hvilken innvirkning kan en omlegging av E10 få for Kabelvåg?

 

TEMA sentrumsområdet

Det blir viktig å bygge videre på de kvalitetene som kan øke attraksjonskraften til sentrumsområdet i Kabelvåg. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av gode handel-, service- og kulturtilbud, samt ulike boligtyper. Bevaringshensyn, parkering, fortettingsmuligheter, arealutnyttelse, arkitektur- og bygningskvaliteter, byrom og sosiale møteplasser må avklares nærmere.

  • Hvilke krav skal stilles til arkitektur, estetikk og byggeskikk?
  • Hvordan skal byrommene og gatebruken utformes? 
  • Hvilke handel- og tjenestetilbud skal sentrumsområdet by på? 
  • Hvordan skal havna og havnepromenaden utvikles og gjøres tilgjengelig?  
  • Hvilke arealformål skal gjelde for sentrumsområdet?
  • Hvordan styrke bymiljøet i torgområdet?
  • Hvordan skal kulturmiljø og kulturminner ivaretas?

 

TEMA klimatilpasning og samfunnssikkerhet

Klimaet er i endring og det gir nye forutsetninger og utfordringer i samfunnsutviklingen. Kommunedelplanen må vurdere strategier og tiltak som gjør at Kabelvåg blir robust og motstandsdyktig ovenfor klimaendringene.

  • Hvordan forebygge og håndtere stormflo og naturskade?
  • Hvordan håndtere overvann? Krav om grønne tak, regnbed og andre tiltak?
  • Er dagens molo tilstrekkelig for å sikre Kabelvåg?
  • Hvordan sikre den tette trehusbebyggelsen mot brann?

 

TEMA kultur og idrettsliv

I Kabelvåg skal det satses videre på et sterkt og mangfoldig kultur- og idrettsliv. Det er nødvendig for å skape økt bolyst blant dagens og de fremtidige innbyggerne i Kabelvåg som har forventninger om gode kultur- og fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø. Det må legges til rette for at både de profesjonelle sektorene og de frivillige lagene og foreningene har gode rammer og forutsetninger for å kunne utvikle sine arenaer og tilbud videre. Et rikt og variert tilbud til barn og unge er særlig viktig. Resultater fra UngData, Med ungdom i fokus og målsetninger fra Oppvekstplanen må følges opp i kommunedelplanen.

  • Hvilke fritidsaktiviteter skal det legges til rette for?
  • Hvilke møteplasser er det behov for?
  • Hvordan kan vi unngå at folk føler utenforskap?
  • Hvordan kan det legges til rette for at kunst- og kulturproduksjonen styrkes?
  • Hvordan sørge for et enda rikere kulturtilbud?
  • Hvordan styrke samspillet mellom de kulturhistoriske koblingene til Storvågan med sentrum og havn i Kabelvåg?

 

TEMA natur og friluftsliv

Viktige natur- og friluftsområder må sikres og det skal vurderes hvordan viktige naturområder kan forbedres og gjøres mer tilgjengelig. Kabelvågmarka er et særskilt viktig natur- og friluftsområde, men også andre større grøntområder innenfor planavgrensningen må bli hensyntatt og styrket.

  • Hvordan kan allerede bebygde områder kobles bedre sammen med naturområdene?
  • Hvordan sikre god tilgang til fjell, sjø og turområder?
  • Hvilken tilrettelegging skal tillates i Kabelvågmarka?
  • Hvordan skape sammenhengende og helhetlig grønnstruktur?
  • Hvilken type friluftslivtilrettelegging er det behov for?
  • Hvordan verne om viktig naturmangfold?
Hva skal utredes?

For å sikre et godt og tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det nødvendig gjennomføre flere utredninger. Nedenfor listes det opp utredninger og kartlegginger som vil kunne gi nødvendig kunnskap for de ulike plantemaene. Listen under er ikke uttømmende og kan bli supplert i løpet av planprosessen.

 

UTREDNINGER 

Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-metoden)

Avklare bevaringsverdig bebyggelse og kulturmiljø, særlig i sentrumsområdet. Mulig samarbeid med Vågan historielag, Vågan kystlag, Kabelvåg innbyggerforening. 

Sosiokulturell stedsanalyse

Innhente mer kunnskap om hvorfor folk flytter til og blir boende i Kabelvåg. Finne ut av hva som er det sosiale limet til innbyggerne i Kabelvåg.

Kartlegging av tilgjengelig tettsted (universell utforming)

Få en bedre oversikt på standard, universell utforming og tilgjengelighet i Kabelvåg. Samarbeid med rådet for funksjonshemmede. 

Nytt barnetråkk

Få en bedre oversikt på områder barn og ungdom benytter til lek. I samarbeid med Kabelvåg barne- og ungdomsskole.

Trafikk og infrastrukturkartlegging

Utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder trafikk og infrastrukturforhold. Særlig viktige tema:

  • Parkering
  • Gang- og sykkelnett
  • Veg- og gatenett
  • Støy- og luftforurensning
  • Tilkomst Rækøya   

Kulturminnekartlegging (undersøkelser og befaringer)

Mulig befaring /kartlegging av enkeltområder sammen med NFK som tenkes å kunne ha kulturminner.

Risiko- og sårbarhetsutredning

Avklare overordnede risiko- og sårbarhetsforhold, slik som stormflo, brann, rasfare

Snødeponier 

Skaffe en oversikt på områder som benyttes og kan benyttes til deponering av snømasser

Grønnstrukturutredning

Utarbeide en helhetlig oversikt som viser viktig grøntstruktur, herunder:  

  • Parker
  • Natur- og friluftsområder
  • Lekeplasser
  • Den funksjonelle strandsonen

Næringsområder og næringsvirksomhet

Fremskaffe en oversikt på arealer avsatt til næringsvirksomhet og hvilke fremtidige behov det er for nye næringsarealer. Samt hvilke næringstyper og arbeidsplasser det er grunnlag for å satse på i Kabelvåg.

Mulighetsstudie for sentrum

Studie som særskilt ser på utviklingsmuligheter av sentrum, herunder arealutnyttelse, arkitektur, funksjoner, med mer.

Områdeutredninger

For alle områder hvor det er forslag til ny arealbruk skal det gjennomføres en planfaglig utredning bestående av registeringer og analyser av området. Den planfaglige utredningen skal sikre et vurderingsgrunnlag om forslaget bør inngå i nytt planforslag med tilhørende konsekvensutredning av arealendringen.

 

Hvordan blir prosessen?

Arbeidet med kommunedelplanen for Kabelvåg er planlagt i 3 faser. Første fase er oppstart med utarbeidelse av planprogram som vedtas i kommunestyret september 2020. Andre fase er utarbeidelse av planforslaget med en midtveishøring i løpet av vinteren 2020/21, hvor planen bearbeides og ferdigstilles i etterkant. I fase tre fremlegges et komplett planforslag til offentlig ettersyn og 1. gangs høring. Planforslaget vil i etterkant av offentlig ettersyn legges frem til politisk behandling med mål om kommunestyrevedtak høsten/vinteren 2021.  

Fase 1

April-mai 2020 - Forslag planprogram
Juni – august 2020 - Høring planprogram 
September 2020 - Vedtak planprogram 

Fase 2

Høst/vinter 2020 - Utarbeide utkast til planforslag 
Vinter 2020/2021 - Midtveishøring for planforslag 
Vinter 2020/2021 - Utkast planforslag  
Våren 2021 - Ferdigstille planbeskrivelse, plankart, bestemmelser, konsekvensutredninger/ROS-analyser og vedlegg 

Fase 3

Våren 2021 - Høring og offentlig ettersyn for planforslag  
Høst/vinter 2021 - Sluttbehandling 

 

 

Hvor sender jeg innspill?

Si din mening! Vi er takknemlige for alle innspill og tanker fra alle innbyggere for å kunne utvikle Kabelvåg på beste måte. 

Merknader til planen sendes:  postmottak@vagan.kommune.no 
 
Høringsfrist 14. august. 

 

Øvrig

Folkemøte fra strømmestudio 7. mai - oppstart Byplan Kabelvåg

Torsdag 7. mai ble det arrangert folkemøte om byplan Kabelvåg via strømmestudio. Spørsmålene som ble stilt i løpet av møte er besvart under. 

 

 

1. Vil det legges til rette for boligutbygging i nærhet til det kommende oppvokstsenteret ved den gamle ungdomsskolen? Vil det i dette området være fokus på boligtyper som passer barnefamilier, altså småhusbebyggelse?


Det er allerede avsatt boligarealer i området ved nye Kabelvåg oppvekstsenter. Det må gjøres en vurdering av hvorfor disse planene ikke er realisert og eventuelt hva som skal til for at de kan realiseres. Samtidig vil det være nødvendig å gjøre en helhetlig vurdering av antall nye boligområder og type boliger i Kabelvåg med tanke på hvor de legges, og hvor ulike hensyn må avveies. Dette blir en del av den videre prosessen med å utarbeide den nye Kabelvåg-planen.  

 

2. Hvordan stiller planen seg til plassering av vindmøller i terrenget for kommunedelplan.

Vindkraftanlegg krever konsesjon etter energiloven og er dermed en mye større prosess enn arbeidet med å utarbeide en ny kommunedelplan for Kabelvåg. Mindre tiltak / anlegg for vindkraft kan derimot tillates etter plan- og bygningsloven, og dermed stedfestes i ny kommunedelplan. Det er likevel ikke noe som er disku3tert til nå. Samtidig er det et ønske om å vurdere mulighetene for økt lokal energiproduksjon i planprosessen, men da breiere enn bare vindkraft, f.eks. solenergi, jordvarme, bølgekraft osv.    

 

3. Min eiendom 11/8 som som var ferdig regulert til sitt formål – Vil det bli noen forandringer på grenser og bestemmelser her? Eiendom 11/45 som for mange år siden ble utgått fra 11/8 til boligformål er nu inntegnet som LNF område. Hva skal til for at tomta kan bebygges?

Dersom det er ønskelig med endring av formålsgrenser, bestemmelser eller andre momenter ved plan/eiendom bes det om å leveres som skriftlig innspill i løpet av planprosessen. Innspill kan sendes vagard.erdahl.nyaas@vagan.kommune.no

Forslag vil da behandles av administrasjonen og styringsgruppa. De forslag som vurderes tatt med i planen vil konsekvensutredes noe som da vil kunne endelig avklare om innspillet blir en del av planforslaget ved offentlig ettersyn og høring.
 

4. Et regulert område med sjøgrunn som eiendom 11/8, hvor langt ut i sjøen går tomta?

Eiendomsforhold eller rettigheter til eiendom i sjø vil ikke kunne avklares gjennom en kommunedelplan. Det anbefales å ta kontakt med kommunens oppmålingsavdeling for å få en nærmere avklaring på hvordan dette spørsmålet kan avklares. Kommunedelplanen vil derimot kunne avklare arealformål i sjø, men det endrer ikke eiendomsrettighetene.   

 

5. Gjelder veiløsning. Tungtrafikken fra Rækøya er meget problematisk på grunn av støy og støv plager. Kan regnes som aleggsvei. Kartet i gjeldende plan stipulerer vei gjennom Langhaugen. Håper ny plan tar tak i dette problemet.

Rækøya blir en viktig problemstilling i utarbeidelsen av ny kommunedelplan hvor både arealbruk og infrastrukturløsninger må diskuteres og utredes nærmere. 

 

6. Det er en ting som nå er dukket opp i de senere dagene. Hva sier Kabelvåg og Svolvær på at det gis mere fritt fram for skuterkjøring? I dette tilfellet i Kabelvågmarka?

Kjøring med snøskuter reguleres etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. I planprosessen er det likevel ønskelig med innspill på hvordan Kabelvågmarka skal benyttes som et natur- og friluftsområde fremover. 

 

7. Spørsmål om offentlige søppelbøtter rundtomkring! Gjeeeerne ved starten av moloen så kanskje folk starter å ta med både hundebajs bajsposer.

Utplassering av søppelbøtter behøves ikke reguleres i en kommunedelplan. Men innspill på områder hvor det er ekstra nødvendig med søppelbøtter er bra og innspillet blir tatt med videre! 

 

8. Kabelvåg er som innlederen påpeker, mye interessant historie. Jeg ønsker skilting fra E10 til Kabelvåg sentrum, og skilting til statuen av Kong Øistein. Så ønsker jeg en renovering av den gamle historiske turstien fra Nyvågar til Kabelvåg sentrum. Så ønsker jeg beplantning ved steinen med kongenes navnetrekk. Dette går vel ikke inn under en byplan. Men for byplanen ønsker jeg at den fantastiske marka bevares som naturområde, og at den ikke blir utvidet slik planskisse viser. Med nytt byggefelt i Tjeldbergvika og med de nye byggefeltene i Kreta og Åvika, i tillegg til det som allerede er prosjektert i Kabelvåg senter, så antar jeg at boligmarkedet er mettet. 

Takk for innspillet, markagrensa for Kabelvågmarka, boligbehov fremover og tilrettelegging av turveier vil vurderes og utredes i planprosessen. 

 

9. Ønsker saltvannsbaseng i tilknytning til prestfjæra som må renoveres 

Takk for innspillet, tilrettelegging av badeplasser både ved sjø og ferskvann vil undersøkes nærmere i planprosessen. Prestfjæra tas med i de vurderingene.

 

10. Det er gode argumenter for å beholde betongindustrien på Rekøya (og dermed arbeidsplassene), men det bør settes grenser for utvidelse av massetaket. Massetak passer ikke i en tettbebyggelse, og særlig ikke dersom massene fraktes ut via tungstranport gjennom sentrum. Det bør undersøkes i hvilken grad lokal masse brukes i betongproduksjonen.

Rækøya blir en viktig problemstilling i utarbeidelsen av ny kommunedelplan hvor både arealbruk og infrastrukturløsninger må diskuteres og utredes nærmere. Et bedre kunnskapsgrunnlag rundt bruken av massene; lokalt, ved betongproduksjon eller regionalt er viktig i diskusjonen om Rækøya.  

 

11. Er det et mål å bevare småhusbebyggelsen i Kabelvåg?

Det er ønskelig å gjennomføre en kulturhistorisk stedsanalyse som del av planprosessen. Denne skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag rundt eksisterende bebyggelse i Kabelvåg med tanke på hva som bør bevares. 

 

12. Dersom Skrei blir realisert. Kan kommunen få lurt inn et badeland i tilknytning til dette i samarbeid med Nyvågar rorbuanlegg?

Tilrettelegging av badeplasser både ved sjø og ferskvann vil undersøkes nærmere i planprosessen. Når det gjelder et eventuelt badeanlegg ved Nyvågar rorbuanlegg må det avklares i samarbeid med drivere og eiere av Nyvågar. En slik prosess vil antakelig være mer hensiktsmessig å gjennomføre ved en detaljregulering av Nyvågar-området.  

 

13. Vil det legges tilrette for næringsarealer i Kabelvåg området? Når Skrei påbegynnes vil blant annet Vågar produkter ha behov for ny lokalisasjon for ved-lager.

Næringsarealer i form av type, størrelser og plasseringer vil vurderes i planprosessen. 

 

14. Vi bør ha en treningspark for voksne og barn? Kansje vi kan ha en hundepark i nærheten også?

Takk for innspillet! Lekeområder og parker er viktig å avklare i løpet av planprosessen, hvor det blir nødvendig å definere type bruk og egnet plassering. 

 

15. Hva tenker dere rundt arkitekturen på nybygg i Kabelvåg? Jeg tenker da spesielt på skillet mellom gamle trehus og mer moderne stil.

Det er ønskelig å gjennomføre en kulturhistorisk stedsanalyse som del av planprosessen. Denne skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag rundt eksisterende bebyggelse i Kabelvåg med tanke på hva som bør bevares. Samtidig kan den være førende for hvilke bestemmelser som skal gjelde for nybygg innenfor områder som allerede har en eksiterende bebyggelse og formspråk. 

 

16. Hvilken byggehøyde skal aksepteres i Kabelvåg?

Byggehøyder har ikke vært diskutert enda i styringsgruppa, men det ønskes gjerne innspill på temaet.  

 

17. Hva skjer med sorenskrivergården etter den midlertidige skola?

Kjenner ikke til konkrete planer pr nå for Sorenskrivergården etter at barneskola er flyttet opp til Kabelvåg oppvekstsenter. Innspill på hvordan området bør utnyttes må gjerne komme i løpet av planprosessen. 

 

18. Et legesenter igjen i Kabelvåg?

I dag er det ikke legesenter i Kabelvåg.

 

19. Hvilke tanker/planer er det om bruk av nåværende Kabelvåg barneskole når det nye oppvekstsenteret er ferdig?

Fremtidig bruk av eiendommen til nåværende barneskole er ikke avklart. Arbeidet med ny byplan for Kabelvåg kan legge sterke føringer for hvordan denne sentrale eiendommen i sentrum kan utvikles. Gode innspill til bruk og utvikling av den tidligere barneskola er derfor veldig ønskelig. 

 

Andre innspill og kommentarer: 

  • Ikkje blande nybygg og det gamle/ikkje bygge for tett seier ordføraren - kva med Kolflaath huset/høyhuset og det allerede bygde firkantet huset i Smedvika?
     
  • La marka vær for det e nåkka alle bruka uansett kor vi bor i Lofoten. Kor sjarmeranes trur dåkker ikkje turistan syns veian hær e. Di har vel nokk motorveia dær di kommer fr
     
  • Kabelvågmarka❤
     
  • Kordan sentrum skal bli fremover.☺️
     
  • Smedvika❤
     
  • Værn Kabelvågmarka for E10 😀
     
  • Torget bør absolutt ikke flyttes. Det er ledige lokaler i sentrum for mer virksomhet.
     
  • Marka er stor, foreslår E10 opp i marka, Langlinje som er foreslått tidligere.
     
  • Flott Bra sending! Er Kabelvågpatriot helt fra da jeg flyttet hit I 1996, og synes Kabelvåg er en perle med sin nære, urbane egenart, som kvartalene I sentrum, og samtidig nærheten til naturen rundt. Hadde sans for det som ble sagt av den ene arkitekten om å legge til rette for varierte boformer, og det å kunne møtes uten å bruke bil. Stiller spørsmål ved at kloakken slippes rett ut I havet, det er vel et større prosjekt, men er det planer om kloakkrenseanlegg? Synes det virker helt bakvendt å ha utslipp I havet!Og interessante tanker om samsspill kultur/turisme/helse! Også interessant hva man kan bruke barneskoletomten til.

 

  • Ønsker flere skoler som fører med seg flere innbyggere , økt handel, økt optimisme. Skoler innenfor turisme, innenfor kunst og kultur, innenfor arkeologi, forskning og medisin.
     
  • Vi må også få ordna m kloakken.Tænk for en fin badeplass vi har ved Lofotkatedralen hvor kloakken kommer ut på tørre marka ved fjæra sjø.Ser turista bada m ongan sine nedenfor busslomma ti meter fra dær kloakken kommer ut.
     
  • En kvalitet med Kabelvåg er MARKA. Den påbegynte turstien Kabelvåg - Svolvær bør ferdigstilles.
     
  • Jeg har en drøm om å starte opp en nydelig og fantastisk restaurant og møtested. Med god harmoni, eksepsjonell service og inkluderende oppførsel. En visjon om å glede andre mennesker og formidle gode verdier.. Der alle får lov å være seg selv uten kleskoder, fordommer og syke økonomiske hensikter. Alt må være basert på lidenskap og kjærlighet. Et kunnskapssenter for gode spisevaner og god livstil. Ingen aldersgrense og helsemessige hinder for noen mennesker uavhengig form, farge og historikk og alder. Et sted der folk kan møtes og bli sett og hørt for nøyaktig de de er. Muligheter for at kunder kan komme med åpne innspill med ris og ros. Et sted med stadig bevegelse og utvikling. ❤🙏💙🍜☕🌮😊 Er ikke det mulig og gjøre en kollektiv innsats?

 

Referater fra styringsgruppa

 

 

 

Vi ønsker gjerne dine innspill til planen og svarer på de spørsmål som stilles. Kontakt prosjektleder: Vagard.Erdahl.Nyaas@vagan.kommune.no

 

Kommunedelplan Kabelvåg fra 1993, gjeldene plan:

Kommunedelplan Kabelvåg (PDF, 5 MB) Analyse (JPG, 14 MB)