I skriv fra fylkesmannen i Nordland den 6 september orienterer fylkesmannen om at han også i år har laget en beredskapstrapp på bakgrunn av årets DSBs kommuneundersøkelse. Undersøkelsen er kommunens "selvangivelse" på eget arbeid, og gledelig lesning for innbyggere og næringsliv i Vågan som har fått en tryggere kommune å leve i.
40 av fylkets 44 kommuner har besvart undersøkelsen, som omhandler hvordan kommunene i forhold til den kommunale beredskapsplikten. Beredskapstrappen er delt inn i 6 trinn, og Vågan kommune befinner seg nå i høyeste trinn i selskap med 8 av Nordlandskommunene. Høyeste oppnådde poengsum fikk Bodø kommune med sine 30,2 poeng. Tett bak kom Vågan kommune hele 29,5 poeng, en kraftig forbedring fra foregående år.
Vågan kommune sammen med resten av de 6 Loftkommunene har de to siste årene jobbet sammen om oppgradering av beredskapsarbeidet sitt, godt hjulpet frem av skjønnsmidler fra Nordland Fylke som har gitt kommunene anledning til å engasjere konsulentbistand. ROS-analysene var sluttført i fjor, og i løpet av 2019 har kommunene jobbet med å utarbeide evakueringsplaner, planer for befolkningsvarsling og krisekommunikasjon, samt utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Samtlige av disse plandokumentene er direkte krav i de nasjonale beredskapsforskriftene. Når alle kommunene får ferdigstilt sine planer, så vil Lofotkommunene på neste års undersøkelse ligge helt i toppen av denne beredskapstrappen.
DSBs UNDERSØKELSE FOR 2019:
Undersøkelsen viser at de fleste kommunene i Nordland jobber jevnt over godt med beredskapsarbeidet, noe vi er veldig fornøyd med, sier fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru, og kommenterer videre; De fleste kommunene har beredskapsplan, og øver på beredskapen. Nye og strengere beredskapsforskrifter krever også bla oppfølgings-planer, noe også flertallet av kommuner sier de har utarbeidet. Kommunene er pålagt å utarbeide helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), også her er det høy score.
STUDIE AV BEREDSKAP I NORSKE KOMMUNER OG KOMMUNENES ROBUSTHET, I REGI AV NTNU:
https://gemini.no/2019/09/stor-forskjell-pa-hvor-robuste-kommunene-er-om-katastrofen-inntreffer/
Norske kommuners evne til å takle store ulykker og katastrofer spriker voldsomt. Minst robust er kommuner i Nord-Norge, viser en ny studie. Studien var sluttført tidlig på våren 2019, før Lofotkommunene sluttførte arbeidet med sine nye planer for beredskapen.
Mens ROS-analyser identifiserer sårbarheten til et samfunn, handler robusthet om hvor godt forberedt et samfunn er – hvor god evne det har – til å håndtere store ulykker og katastrofale hendelser, og gjenopprette en normalsituasjon etterpå.
– Å lage motstandsdyktige samfunn er en primæroppgave for krisehåndtering verden over. Samfunn med stor motstandsdyktighet vil ha færre tap og komme seg igjen fortere etter en alvorlig hendelse, sier Sabrina Scherzer.
Hun peker på at det internasjonalt er en voksende oppmerksomhet rundt robusthet.
Så langt nord, med Nord-Atlanteren utenfor stuedøra, et tøft klima og et bratt terreng, er Norge utsatt for naturkatastrofer med stormer, stormflo, oversvømmelser og skred. Ifølge Norsk naturskadepool kostet naturskader på eiendom 21,7 milliarder kroner i perioden 1980-2017.
Samfunn med stor motstandsdyktighet vil ha færre tap og komme seg igjen fortere etter en alvorlig hendelse, sier Sabrina Scherzer.
– Fordelen med en god indeks er at den gir et bilde av nåsituasjonen og gjør det mulig å spore hvordan robustheten utvikler seg, sier Scherzer.
Sammen med medforfatterne NTNU-professorene Jan Ketil Rød og professor Päivi Lujala har hun laget et eksempel på indeks over robusthet med 47 ulike indikatorer innenfor seks områder:
- Miljørobusthet (f.eks. naturens beskaffenhet mot ras og flom, matvaresikkerhet).
- Institusjonell robusthet (f.eks. ressurser til brann- og redning, kommuneøkonomi, andel offentlige arbeidsplasser, nærhet til regionalt senter).
- Infrastruktur og boliger (f.eks. kvaliteten på hus, tilfluktsrom, evakueringssikkerhet, veisikkerhet, nærhet til flyplass, sykehus).
- Sosial robusthet (f.eks. alderssammensetning i befolkningen, utdanningsnivå).
- Fellesskapskapital (f.eks. lag og foreninger, evne til informasjonshenting, barneomsorg, kreativitet, innovasjon).
- Økonomi (f.eks. sysselsettingsgrad, antall bedrifter, større bedrifter, tilgang på ressurser).
Indeksen er laget med henblikk på naturkatastrofer, men Scherzer tror den langt på vei vil være relevant også for menneskeskapte katastrofer som terror og krigshandlinger.
Høyeste score blant alle Norske kommuner har Bærum fått med 3,9 poeng, og Vågan lå på denne undersøkelsen på 2,1 poeng. Trolig var ROS analysene for Vågan ferdige på dette tidspunktet, men de 4 nye beredskapsplanene er blitt utarbeidet i ettertid.