Kommunen skal velge meddommere til tre ulike utvalg:

• Meddommere til lagmannsretten – ett utvalg for kvinner og ett for menn, jf dl § 64
• Meddommere til tingretten – ett utvalg for kvinner og ett for menn, jf dl § 65
• Meddommere til jordskifteretten – like mange kvinner som menn, jf jordskifteloven § 2-5

I tillegg skal kommunen fremme forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkestinget.
Samme person kan ikke velges til både å sitte i utvalget til lagmannsretten og til tingretten, jf dl § 68 siste ledd. Men for øvrig kan alle ulike kombinasjoner velges. For eksempel kan samme person være meddommer både i tingretten og jordskifteretten. Vedkommende kan i tillegg være skjønnsmedlem.

Som det fremgår av domstolloven § 67 skal utvalgene av meddommere ha «en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til valget.»
I dette ligger både et krav til at meddommerne skal ha en allsidig sammensetning, og at det er kommunenes plikt å legge til rette for dette. Meddommerne skal i størst mulig grad gjenspeile kommunens befolkning, jf dl § 67. Det innebærer at kommunen må ta hensyn til bl.a. alder, etnisk bakgrunn og kultur når meddommerne skal velges.

Når lovens formulering om allsidig sammensetning sammenlignes med svar fra meddommerunderundersøkelser av 2018, er det grunn til å betone at andelen yngre meddommere bør øke betydelig og at kommunene bør etterstrebe å velge flere meddommere som har innvandrerbakgrunn.

Skjønnsmedlemmer
I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlemmer. Utvalget er felles for lagmannsretter, tingretter og jordskifteretter. Etter skjønnsprosessloven § 14 er det departementet som fastsetter antallet, mens selve oppnevningen er det fylkestinget som foretar etter forslag fra tingrettene og kommunestyrene. Oppnevningen foretas innen 15. oktober 2024, og gjelder for samme periode som for meddommerne. Før 1. november 2024 skal statsforvalteren gi beskjed om hvem som er oppnevnt som skjønnsmedlemmer.

Domstolene har gitt beskjed om at de i liten grad har bruk for skjønnsmedlemmer med «alminnelig kompetanse». Derimot har de fleste domstolene behov for skjønnsmedlemmer med kompetanse knyttet til ulike sider av verdifastsettelse, bruk og drift av fast eiendom. Mange domstoler nevner også behov for skjønnsmedlemmer med særlig kompetanse på plan- og reguleringsprosesser og kunnskap om bygg- og anleggsvirksomhet. Mange ønsker også at skjønnsmedlemmene har særlig kyndighet innen økonomi, revisjon og regnskap.
Domstolene har understreket viktigheten av at det i opplistingen over skjønnsmedlemmer oppgis hvilken utdannelse, stilling, og erfaring de har.

Domstoladministrasjonen gjør oppmerksom på at arbeidsmåtene i domstolene tilsier at det er en stor fordel om de meddommerne som velges og de personene som foreslås valgt til skjønnsmedlemmer har tilstrekkelige norskkunnskaper, kan bruke vanlige digitale verktøy og for øvrig er personlig egnet til oppgaven.

Det vil bli foretatt vandelskontroll av kandidatene i hht kravene i domstollovens § 72.