Begrepet ”barn” brukes om alle barn og ungdommer som er under 18 år. Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag. Det er mange årsaker til at barn er pårørende eller at hverdagen blir vanskelig.​ Det kan være forhold i familien som:

• Psykisk sykdom, fysisk sykdom eller skade
• Misbruk av alkohol eller andre rusmidler
• Noen av de nærmeste dør
• Å være vitne til vold i familien
• Demens
• Forelder/foresatt som sitter i fengsel
• Premature søsken

Barn kan oppleve at de voksne oppfører seg annerledes ved å gråte, er lei seg, er sur eller sliten og vil kanskje ikke delta på det de var med på tidligere. De voksne kan gå ut av rommet når de snakker i telefonen.  Barn registrerer dette og kan da bekymre seg og lure på hva som skjer. Barn forteller at de kan være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer, og ofte kan det bli kaos i tankene. Fantasien kan overstige virkeligheten.

Vær oppmerksom på om barnet:

• blir overdrevent føyelig
• blir urolig og mer engstelig
• får kroppslige plager som hodepine og magesmerter
• isolerer seg
• begynner å skulke skolen og skoleprestasjonene går ned
• får konsentrasjonsproblemer
• får søvnproblemer og mareritt
• begynner med sengevæting
• får økt behov for nærhet
• endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet
• får økt konfliktnivå (tåler mindre)
• slutter å leke
• slutter å ta med venner hjem

For at barna skal ha det bra og være trygge, er det viktig at rutinene i hverdagen opprettholdes så langt det er mulig. Som foreldre ønsker man å skåne sine barn, beskytte de mot alt som er vondt og ikke belaste de med bekymringer. Men for at den nye hverdagen skal bli mer forståelig og dermed tryggere, er det viktig at de voksne sørger for at barna blir inkludert, sett og hørt, og får nok informasjon og oppfølging slik at de skal forstå og mestre situasjonen slik den nå er blitt.

• Tenk gjennom hva barnet trenger å få vite
• Vær åpen, ærlig og tilgjengelig
• Forbered svar til vanskelige temaer og spørsmål
• Tilpass samtalen ut fra barnets alder og modenhet
• Bruk et enkelt og forståelig språk
• Forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det vil få i hverdagen
• La barnet få snakke fritt om erfaringene sine
• Oppmuntre barnet til å stille spørsmål det lurer på
• La søsken snakke om sin situasjon som søsken
• Gode arenaer for samtaler kan være i bilen, på sengekanten o.a.

Dere som er foreldre må sammen finne ut hva dere skal si til barna. Om dere trenger hjelp til dette kan dere snakke med helsepersonell i kommunen. Helsepersonell har plikt til å hjelpe foreldre til å ivareta barnas behov (Helsepersonelloven §10a), og barna har rett til informasjon, tilpasset deres alder, (Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-3 til 3-5).

Helsepersonell er lovpålagt å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging for mindreårige barn som er pårørende. Dette er beskrevet både i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven. Barna har også rett til informasjon tilpasset deres alder, dette er beskrevet i pasient og brukerrettighetsloven

Helsepersonelloven §10a

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-3 til 3-5

Kommunen har plikt til å legge til rette for å fange opp og følge opp barn som pårørende.

Fastlegen, psykiatritjenesten og andre helse- og omsorgstjenester har plikt til å:

• Identifisere og dokumentere barn som pårørende
• Etterspørre barn som pårørendes behov for informasjon og oppfølging, og gi foreldrene råd og veiledning
• Snakke om viktigheten av barns behov og rett til å vite om sykdommen og behandlingen. Hjelp eventuelt med hvordan man kan snakke med barna på en alderstilpasset måte.
• Snakk om hvordan sykdommen påvirker hverdagslivet og kontakten med barna og hvordan foreldrerollen kan påvirkes
• Oppfordre foreldre/foresatte til å informere barnehage / skole og andre viktige voksne i barnets omgivelser
• Tilby familiesamtale
• Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans

Helsestasjonen har plikt til å:

• Gi informasjon og veiledning til foreldre om hvordan møte og ivareta barn og ungdom i situasjonen
• Samtale med barnet/ungdommen, eller med hele familien
• Samarbeide med,  og dele relevant informasjon til f.eks. barnehage/skole eller andre som er rundt barnet, etter samtykke fra foresatte.

Nyttige ressurser for barn og unge som pårørende

Her finner du informasjon og tjenester som kan gi støtte, råd og noen å snakke med.

Hvor kan jeg snakke med noen?

Barn av rus
Chattetjeneste for deg som har noen i familien med rusproblemer.

Helsenorge
Oversikt over hjelpetjenester, telefonnumre og chattilbud for barn og unge.

Hvor kan jeg finne informasjon?

Ung.no
Offentlig informasjonsside for ungdom om rettigheter, muligheter og det du lurer på.

Unge pårørende
Nettsted med informasjon til barn og unge som er pårørende.

Familiemedlem i fengsel
Informasjon for deg som har et familiemedlem i fengsel.

Finnes det møteplasser eller tilbud?

Kreftforeningen – Treffpunkt
Møteplasser for barn og unge som er pårørende til noen med kreft.

Her finner du informasjon, råd og støtte hvis du er pårørende til noen som er syk eller har andre utfordringer.

Hvor kan jeg finne råd og veiledning?

Helsedirektoratet – Pårørendeveileder
Gir råd om rettigheter, samarbeid med tjenestene og hva det innebærer å være pårørende.

Helsenorge
Råd og tips til pårørende, blant annet om hvordan du kan snakke med barn om sykdom.

Pårørendesenteret
Nettsted med informasjon, råd og støtte til deg som er pårørende.

Barn som pårørende

BarnsBeste
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.

Kreftforeningen
Informasjon og tilbud for barn og unge som pårørende.

Foreldreveiledning

Bufdir – Foreldreveiledning
Program og ressurser som kan støtte deg i foreldrerollen.