Samarbeid om beredskap i Lofoten

Nye beredskapsforskrifter er kommet på plass etter 22.juli på Utøya, og det har skjedd store endringer på mye av tenkningen rundt dette tema. Dette får også konsekvenser i Lofoten.

Klikk for stort bilde

Klikk for stort bildeKlimaendringer temperaturstigning

Beredskapsetatene i Norge er etter 22.juli hendelsen blitt knyttet nærmere sammen ved etablering av det nye landsomfattende digitale nødnettet, med et ny rapporterings system som heter BRIS. Nye digitale kommunikasjonsverktøy som DSB-CIM og IUA-CIM er dataløsninger som setter de ulike beredskapsnivåene i stand til å kommunisere med alle ressurser på en bedre måte, samt også å få kvalitetssikre sitt eget beredskapsarbeid ved øvelser og skarpe hendelser.

Fylkesmannen, som bla fører tilsyn med beredskapen i landets kommuner, hadde tilsyn med Vågan kommune i 2014 og avdekket mangler i forhold til de nye forskriftene som kommunen ikke hadde fanget opp enda. På denne bakgrunn ble det invitert til et felles løft for alle Lofotkommunene, slik gjort i flere andre regioner i Norge. Kommunene var positive til prosjektet, og det ble så søkt om tilskudd/skjønnsmidler fra den samme fylkesmannen for dette prosjektet i 2014, 2015 og 2016. Vi er nå klare for å iverksette denne kartleggingen av risiko og sårbarhet i Lofoten (ROS), et prosjekt som vil strekke seg fra 2017 til 2018.

I det siste tilsynet fra Fylkesmannen i mai d.å., gjentar fylkesmannen de tre innvendingene (avvik) fra forrige tilsyn, hvor beredskapen ikke er justert i forhold til nye forskrifter. Fylkesmannen anfører videre at "Det er positivt at kommunens kriseledelse har gjennomført øvelse både i 2016 og 2017, og at begge øvelsene er evaluert". Videre sier han at "Det er også positivt at kommunen har tatt initiativ til et samarbeid med nabokommunene om revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, med oppfølgingsplan og overordnet beredskapsplan". Endelig kommenteres at "Kommunen også har jobbet godt med utfordringer som havnivåstigning og beredskap innenfor skoleverket. Revisjon av kommunens helhetlige ROS-analyse og revisjon av overordnet beredskapsplan er innarbeidet i planstrategien for 2017 - 2020."

Havnivåstigning og temperatur økninger:

Vågan kommune har gjort en grundig jobb med å finne frem til hvordan signalene fra klimaforskerne skal innarbeides i de fremtidige arealplaner. Ny bebyggelse må plasseres 72 cm høyere enn i dag pga havnivåstigning mot slutten av dette århundret. Temperaturøkninger og havnivåstigning hører nøye sammen.

Klikk for stort bildeEndring havnivå siden 1800

 

 

 

 

 


Havsirkulasjonen

Temperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet for breddegraden. Norskehavet er opp til 10 °C varmere enn gjennomsnittet for 65 °N, mens Grønland er ca. 15°C kaldere på grunn av isens høyde. De relativt høye temperaturene i våre områder sammenlignet med samme breddegrad viser hvilken betydning varmetransporten i Nord-Atlanteren og fremherskende vinder har for vårt lokale klima. En endring av havstrømmene vil ha en påvirkning på både varmestransporten i havet og atmosfæresirkulasjonen. Beregningene er basert på datasettet ERAINT.

Temperaturavvik av Rasmus Benestad, Meteorologisk institutt. CC BY NC SA 3.0

IIPCC-rapporten sier at det er svært sannsynlig at dypvannsdelen av havstrømmene i Nord-Atlanteren (den termohaline sirkulasjon) vil svekkes i løpet av inneværende århundre. Havvannet i nord får mer ferskvann på grunn av økt nedbør og avsmelting. Dette reduserer saltholdigheten og tettheten til vannet, som er drivkraften i den termohaline sirkulasjonen. Havstrømmene tilknyttet den termohaline sirkulasjonen gjør at varme trekkes nordover fra Golfstrømmen (som er en intens og vinddrevet havstrøm utenfor Floridas østkyst som frakter varmt vann fra Mexicogolfen nordover til Atlanterhavet). Modellene viser en reduksjon på fra 11 % til 34 % ved slutten av dette århundret. Disse beregningene er svært usikre, og det er svært lite sannsynlig at varmetransporten i Atlanterhavet vil oppleve en plutselig endring fram mot 2100. Denne varmetransporten er en forklaring på det milde klimaet i Nord-Europa sammenlignet med tilsvarende breddegrader (se grafikk), og en såkalt “termohalin kollaps” (dvs at havstrømmene i Atlanterhavet snur og varmetransporten slutter) vil kunne gi Norge et klima mer lik Alaska.

Temperatur

Klikk for stort bildeEndring i middeltemperatur siden 1800

 

 

 

 

 



IPCC gir en sannsynlig global temperaturøkning fra 1990 og fram til år 2100 på fra 1,1 til 6,4 °C, avhengig av hvilke utslippsscenarier som legges til grunn. Disse estimatene bygger på en rekke beregninger fra forskningsmiljøet og publikasjoner i den vitenskapelige litteraturen.

Klikk for stort bilde